Oskar Braaten (1881-1939)
Oskar Braaten var sagenegutten som gikk fra å være sønn til ei alene-mamma og fabrikkjente, til å bli kjendisforfatter og teaterdirektør ved Det Norske Teater. Oskar Alexander Hansen lød hans navn i dåpen. Det var først da forfatterkarriera var startet at han tok Braaten-navnet. Det hentet han fra hans kjære mamma, Marie, og heimstedet hennes, Braatan, som lå nær Eidsvoll. Oskar var født i Sandakerveien 12. Som seksåring flyttet Oskar med mamma og storesøster Hanna, litt nærmere spinneriet der Marie arbeidet, til Holsts gate 2, nærme Graahs spinneri og Sagene skole.
I 1928 skrev Braaten at «det ikke finnes noen mer bediktet gatestump i Oslo by enn Sandakerveien fra Beierbroen og op til Thorshauggaten». Oskar skrev både noveller, romaner og dramaer hvor han beskriver arbeidsliv og fabrikkmiljøet fra Kristianias østkant. Om urettferdighet og klasseskiller leveres det med både alvor, snært og humor. Og ingen som han klarer å formidle fra barnets ståsted. Og – heltene i hans forfatterskap er alltid kvinner; mødre, fabrikkjenter, ei bakom en disk, ei lita jente eller ei som Hønse-Lovisa, som drev barnepark og slik hjalp alene-mødre som måtte arbeide i fabrikken for å forsørge seg og barna sine. Og ofte taler de øvrigheta, lensmann, prest og direktører tvert imot!
Oskar Braaten døde i 1939, bare 58 år gammel, i en bilulykke. Han gikk bort flere år før mora si, og etterlot seg kone og to barn.
Romanene Ulvehiet (1919) og Mathilde (1920) regnes blant Braatens beste. Av skuespillene nevnes oftest Ungen (1911) og komedien Den store barnedåpen fra 1925.
