Vaffelen – verdens eldste kake
Ingen annen kake er så populær i Norge som vaffelen. Den bakes ikke i ovn, men steikes i jern. Og det er vesentlig for å kunne kalles verdens eldste kake.
Vi har funnet spor etter ei kakerøre stekt på steinheller fra utgravninger på vikingtiden. På 1200-tallet ble det produsert religiøse kaker stekt mellom to jernplater som var festet på lange håndtak. Kakene ble kalt oblater og ble veldig populære. Derfra utviklet det seg fram mot de ruteformede vaflene, et navn som stammer fra nederlandsk og betyr vokskake. Det kommer av at vafler likner bikubenes vokskaker. Vaffeljernet og vaffelrøre er nevnt i skriftlige norske kilder fra 1700-tallet.
Vaffeljernet hadde lange håndtak for å kunne stekes på åpen varme i grue. Den var et luksusprodukt, kun til festbruk. Ingrediensene var dyre: smør, rømme, fløte, sukker og flere typer krydder. De første jernene var også tunge og store – visstnok veide de hele åtte kilo. Vaffelkjerringene måtte være sterke.
De første jernene hadde ett eller tre hjerter. Med vedkomfyrens inntreden sist på 1800-tallet ble det laget runde vaffeljern med fem hjerter som kunne passe inn i ringen der hvor gryta skulle stå. Håndtakene kunne forkortes betraktelig, og det ble lettere å produsere vafler raskt.
Sageneforfatter Oskar Braaten forteller at det fantes vaffelkjerringer på Sagene. De stekte opp bunker med vafler og stod utenfor fabrikkene ved Beierbrua og fristet med herlighetene etter arbeidstid.
I 1937 kom elektriske vaffeljern til i Norge, og spredte seg etter krigen til de fleste norske hjem. Det sies at hvis det er vafler på et bugnende kakebord med all verdens konditorkaker er det de som forsvinner først.
På Hønse-Lovisas hus står det i kontrakten at Anne på landet skal serveres vafler. Oppskriften er så hemmelig at den ble overlevert av ordføreren i lukket konvolutt. I dag reiser folk langt for å smake vaflene i den historiske bygningen.
