Hvervenbuktas historie
Hvervenbukta regnes i dag som en av de beste badestrendene i Oslo, og utgjør sammen med Ljanskollen og Fiskevollbukta et sammenhengende frilufts- og strandområde som er åpent for alle. Men frem til 1913 var dette sete for en av Norges største gods. Ved Gamle Mossevei står fremdeles de to portnerboligene, og nede på stranden ligger gartnerboligen. Det er kun paviljongen som er igjen av selve godset. Man kan også se rester etter den gamle barokkhagen, en hagetype som det ikke finnes mange av her i landet.
Stubljan
Ljan var en gammel gård som nevnes første gang i 1308. Etter 1650 var den delt i tre bruk, Øvre Ljan, Nedre Ljan og Stubljan, men alle tre ble etter hvert kjøpt av eierne på Stubljan. I 1765 kjøpte Peder Holter gården og fikk bygget en enorm hovedbygning ved Hvervenbukta. Han var på den tiden en av Norges rikeste og eide i tillegg både Borregaard og Hafslund. Hovedbygningen brant dessverre i 1913, og bare rester av grunn- muren er nå synlig. Det er satt opp en minnestein med navnene på gårdens tidligere eiere på stedet. Gårds- og parkanlegget er i dag fredet, og inngår i friluftsområdet i Hvervenbukta og på Ljanskollen. En paviljong fra 1700-tallet i rokokkostil er bevart på stranden i Hvervenbukta. Denne var stedet hvor gjester ble mottatt når de kom i båt fra Christiania for å delta på fester på herregården.
Ved parkeringsplassen til stranden står to portnerboliger fra 1898. Disse brukes i dag av kunsthåndverkere. Nede ved stranden ligger Helleberget, dette er den gamle gartnerboligen som i dag er café. I 1937 overtok Aker kommune godset, og i 1948 ble Aker innlemmet i Oslo kommune.
Helleberget
Helleberget som i dag huset caféen Anne på landet, var i 1770-årene en husmannsplass under Stubljan. Senere ble det gartnerbolig for Ljansbruket. Huset er av laftet tømmer og kledd både ut- og innvendig. Den mest kjente gartneren het August Nilson, og kom fra Sverige. Han ble overgartner på Ljansgodset i 1892 og giftet seg med Anna i 1894. Han bodde på Helleberget med kone og 6 barn frem til 1923. I tillegg hadde de to gartnergutter i kosten. De hadde ku, gris og høner. Gartnerfamilien hadde det godt. Melk fra kua, egg fra hønene, griseslakt til jul, fisk fra fjorden og alt de trengte av frukt og grønnsaker. Anna kunne ikke svømme, men gartneren selv var glad i å bade. Han fløt vist som en kork og la armene under nakken. Det henger i dag bilder av familiene som har bodd på Helleberget i peisestuen hos Anne på landet.
Paviljongen
Selve ikonet på Hvervenbukta er i dag den staselige paviljongen. Den ble oppført av familien Holter i rokokko stil på 1700-tallet. Den henger delvis over vannet og var stedet der gjester fra inn- og utland ble tatt i mot. Der ble de servert et glass vin, eller te, som var på moten den gang. Bygget er det eneste som minner om Stubljans storhetstid som en av de flotteste godsene i landet. Det var i mange år café i bygget som i dag er fredet, men i dag kan ikke paviljongen brukes før den er ferdig pusset opp.
Johanne Ingier
Den usedvanlig vakre fru Johanne Ingier drev Ljansgodset fra hun ble enke i 1900 frem til brannen i 1913. Ryktet om hennes skjønnhet gikk langt utenfor landets grenser, det ble sagt at mange turister bare viste to ting om Norge - midnattssolen og den vakre Johanne Ingier. Huset besto av i alt 32 rom. Den store inngangshallen gikk gjennom to etasjer, der det hang malerier av de tidligere eierne. I den store dansesalen, med innfelte veggmalerier og antikke krystall-lysekroner, ble en satt tilbake til det store liv i for lengst svunne tider. Og gjennom de fire brede vinduene med brokadegardiner hadde man en praktfullt utsikt utover fjorden. Mest kjent er kanskje likevel ”Porselensværelset” med sin eventyrlig vakre samling av utsøkt fajanse, glass, porselen og krystall.
Om sommeren var det et stort innrykk av gjester til godset. I huset var det åtte piker som tok seg av husarbeidet, og både i gartneriet og stallen myldret det av folk. Blomstene skulle stelles og tas inn i huset, frukttrær og bærbusker høstes. Sjeldne ting som fersken og vindruer fikk de fra drivhusene. Når sommeren var slutt dro fru Ingier og den danske selskapsdamen, frøken de Bornemann, inn til fru Ingiers leilighet i Meltzers gate i Oslo. Der bodde de resten av året, bortsett fra i julen. Da kom de på ny til Ljan, og julen ble feiret med mange gjester.
Kongelig besøk
Kong Oscar II var gjest på Ljansgodset. De kongelige kom i båt, og la til ved den store kaien nede i Hvervenbukta. Det var laget en rød løper fra bryggen og opp gjennom hassel-alléen til huset. Innkjørselen til Ljansgodset gikk gjennom den lange, vakre lindealleen helt fra Fiskevollbukta. Kong Haakon og dronning Maud kom ofte på besøk. De kom med hest og vogn utover Mosseveien og steg av i krysset ved Gamle Herregaardsvei. Derfra gikk de til fots mens vognen fulgte etter.
Brannen
Etter julefeiringen i 1912 var fru Ingier dratt tilbake til byen. De ansatte holdt på å rydde opp i huset. Det var ekstremt kaldt, og det ble fyrt kraftig på pikeværelsene. Natten mellom 22. og 23. januar startet en pipebrann på et av disse rommene. Den spredte seg raskt. Hovedgartner Nilson var en av de første som oppdaget brannen, og sammen med de andre gikk han i gang med å få ut mest mulig av innboet. Noen av eiendelene kan man i dag se på museet i langbygningen ved Gjersøelva, noen er på godsets gamle jaktslott i nærheten av Tusenfryd, og andre står på gården Søndre Oppegård på Svartskog.
