Frognerparken: jubileumsarena og folkepark
Da kommunen kjøpte Frogner i 1896 var gården på 664 mål, og byen fikk sikret seg arealer til en effektiv ringvei og ny park. Alt i 1904 ble «Gamleparken» mellom gården og den nye Kirkeveien åpnet for publikum. Samtidig kom vedtak om en stor idrettspark nord for Gamleparken med fotballbane, tennisbaner og skøyteis om vinteren.
Politikerne markerte Norges 100-årsjubileum i 1914 med en kjempeutstilling på Frognerjordene. Hele dagens parkområde ble fylt med staselige bygninger der bredden av norsk næringsliv og kunst- og kulturaktører fra hele landet presenterte seg. Utstillingen ble en knallsuksess med 1.5 millioner besøkende i løpet av 5 måneder!
Noe av det første bygartner Marius Røhne gjorde da han ble ansatt i 1916 var å presentere sin visjon for en folkepark på Frogner. Han ønsket en åpen park med lekeplasser, sportsavdeling og gangveier med benker, - en park for folk flest. Områdene vest for dammene skulle beholde sitt naturlige preg. Røhne åpnet også for kulturaktiviteter, og helt fra 1915 har parken hatt friluftsteater og mer permanente innendørs-scener.
Litt av Røhnes visjon er i dag bevart i området mellom hovedporten og broen, men alt i 1919 kastet en ny aktør blikket på Frogners vestlige jorder. Etter en hard drakamp med bygartneren fikk billedhuggeren Gustav Vigeland adgang til å etablere et skulpturanlegg på de vestlige arealene og et museum med atelier sør for gården. Museet sto ferdig på 1920-tallet.