Frognerparkens historie
Frogner hovedgård: fra lystgård for eliten til hele byens park
Navnet Frogner har bakgrunn i det norrøne ordet fraún, som betyr frodig mark. Så her på gården har det vært godt å bo, og gården er stor og gammel. Gården har gitt navn både til parken og til bydelen, som ble bygget ut i siste del av 1800-tallet.
På 1800-tallet ble det funnet et vikingtidssverd i jorden, men dette har dessverre gått tapt. I middelalderen ble gården klostergods, men etter reformasjonen i 1537 overtok kongemakten eiendommen. På grunn av behov for økte inntekter, solgte kongen mange av sine eiendommer på 1600-tallet, deriblant Frogner. Gården ble nå kjøpt av private byborgere, men selve gårdsdriften overlatt de til oppsittere som bodde på Frogner og drev den gjennom flere generasjoner.
Major Hans Jacob Scheel skapte ny historie da han kjøpte Frogner i 1750. Han bosatte seg på gården og bygget ny hovedbygning med sidefløyer, og anla en elegant barokkhage mellom huset og dagens kafé Anne på landet.
I 1790 kjøpte Bernt og Mathea Anker gården. De var Norges rikeste ektepar og utvidet hovedbygningen for å bruke anlegget som lystgård, eller landsted. Frogner lå den gangen langt ute på landet, omgitt av jorder og beitemark. Om sommeren inviterte ekteparet Anker til store middager, ball, konserter, teateroppsetninger og «lærde», (ofte naturvitenskapelige) foredrag. Det var en stor ære å være til stede i salene og få siste nytt om alt fra gjødsling til motedrakter. De utvidet også hagen med en engelsk landskapspark og paviljong nede ved Frogner plass. Det store orangeriet med sitrusplanter var også en stor severdighet. Mange av trærne fra 1700-, og 1800-tallshagen står fortsatt i parken og har høy verneverdi.
På 1800-tallet fortsatte nye eiere oppgraderingen av gårdsdriften. I familien Wegners tid (1836-1848) kom den nye 8-kantete paviljongen ved Frogner plass, og i slekten Gades tid (1848-1896) ble det meste av jordene på østsiden av parken lagt ut til boliger.
Frognerparken: jubileumsarena og folkepark
Da kommunen kjøpte Frogner i 1896 var gården på 664 mål, og byen fikk sikret seg arealer til en effektiv ringvei og ny park. Alt i 1904 ble «Gamleparken» mellom gården og den nye Kirkeveien åpnet for publikum. Samtidig kom vedtak om en stor idrettspark nord for Gamleparken med fotballbane, tennisbaner og skøyteis om vinteren.
Politikerne markerte Norges 100-årsjubileum i 1914 med en kjempeutstilling på Frognerjordene. Hele dagens parkområde ble fylt med staselige bygninger der bredden av norsk næringsliv og kunst- og kulturaktører fra hele landet presenterte seg. Utstillingen ble en knallsuksess med 1.5 millioner besøkende i løpet av 5 måneder!
Noe av det første bygartner Marius Røhne gjorde da han ble ansatt i 1916 var å presentere sin visjon for en folkepark på Frogner. Han ønsket en åpen park med lekeplasser, sportsavdeling og gangveier med benker, - en park for folk flest. Områdene vest for dammene skulle beholde sitt naturlige preg. Røhne åpnet også for kulturaktiviteter, og helt fra 1915 har parken hatt friluftsteater og mer permanente innendørs-scener.
Litt av Røhnes visjon er i dag bevart i området mellom hovedporten og broen, men alt i 1919 kastet en ny aktør blikket på Frogners vestlige jorder. Etter en hard drakamp med bygartneren fikk billedhuggeren Gustav Vigeland (1869-1943) adgang til å etablere et skulpturanlegg på de vestlige arealene og et museum med atelier sør for gården. Museet sto ferdig på 1920-tallet.
Vigelandsanlegget
Gustav Vigelands livsverk dekker i dag 320 mål av Frognerparken. Han står bak den arkitektoniske utformingen og parkplanen som ble vedtatt i 1931. Menneskenes livssyklus er skulpturparkens hovedtema, og anlegget består av 214 skulpturer hvorav Sinnataggen og Monolitten er blitt verdensberømte. Smijernsarbeidene med hovedporten utgjør en viktig del av anlegget og viser sammen med skulpturene Vigelands utvikling som kunstner. Utviklingen går fra tidlige naturalistiske skulpturer til et mer modernistisk og forenklet formspråk.
Vigelandmuseet
Vigelandmuseet er billedhugger Gustav Vigelands tidligere atelier og bolig. I museet, som åpnet i 1947, kan du følge utviklingen i Vigelands kunstnerskap og få et unikt innblikk i Vigelandsparkens historie. Du kan også lære mer om hvordan skulpturene ble laget. Museet viser en fast samlingsutstilling der du kan oppleve flere av billedhuggerens tidligste arbeider, hans kjente monumenter og portrettbyster, samt gipsoriginalene til de ikoniske verkene i Vigelandsparken i 1:1 størrelse. Museet viser også temporære utstillinger med samtidskunst.
Bymuseet
I 1909 ble den første byhistoriske utstillingen åpnet i hovedbygningen og siden har Bymuseet, fra 2006 en del av stiftelsen Oslo Museum, holdt til på gården. Teatermuseet har nå også sine faste utstillinger og samlinger på Frogner. Museene tilbyr faste og skiftende utstillinger om byens kulturliv og historie. Mye arrangeres i museets lokaler på Frogner. I tillegg tilbyr de vandreutstillinger og vandringer i store deler av byen.
Hovedhuset er åpent for publikum i sommersesongen og ellers på forespørsel.
